Er det øde og mørkt og kaldt

Er det øde og mørkt og kaldt.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1863 og vi finner den i den norske Sangboken fra 1962 som nummer 111 med fire strofer. Her er sangen plassert under overskriften “Innbydelse til Kristus. I Sangboken (SaB) fra 1983 står sangen som nummer 153 under temaet “Vekkelse og omvendelse”. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1867.

Vi siterer strofe en (SaB):

Er det øde og mørkt og kaldt
i ditt hjertes hus?
Søker du ennå fred og ro
her blant støv og grus?
Da har Jesus, det sanne lys,
enn ei gått opp derinne,
der hvor han får lyse inn,
må verdens vesen svinne.

På svensk heter sangen Är det ödsligt och mörkt och kallt. I Sionstoner (SiT) fra 1889 står sangen som nummer 130 med fem strofer. Vi finner den ellers i Guds lov fra 1935 som nummer 152 og i Lova Herren fra 1988 som nummer 302.

Vi siterer strofe to (SaB, SiT str 3):

Hungrer, tørster du midt iblant
Verdens tidsfordriv?
Han det levende brødet er
Som gir verden liv!
Kom og Jesus ditt hjerte gi,
Han kan din lengsel stille!
Men om du hans kall forakter,
Går det evig ille.

Dette er en sang som slår an vekkelsestonen som den rosenianske vekkelsen er så vel kjent for. Sangen er en innbydelse til Kristus. Men den bygger også på det pietistiske kristendomssynet. Lina Sandell skriver om ”det levende brødet” som motsetningen til ”verdens tidsfordriv”. En kristen får andre interesser enn verdens barn. Slik uttrykker hun det i strofe en: ”Søker du ennå fred og ro / her blant støv og grus / Da har Jesus, det sanne lys / enn ei gått opp der inne / der hvor han får lyse inn / må verdens vesen svinne.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å, hvor trofast han elsker deg!
Hør, han banker på!
Skal han ikke den vennen god
Også inn få gå,
Skal han lenger derute stå?
Skal han ei få ditt hjerte?
Er det sådan lønn du vil
Gi ham for all hans smerte?

Men kanskje enda viktigere i den rosenianske vekkelsen sto forkynnelsen av Kristus. Innbydelsen og fornektelsen av verden var et resultat av at mennesket hadde funnet Jesus. Det er nåde og salighet hos Gud fordi Jesus har åpnet veien til Gud da han døde på korset for våre synder. Derfor han vi kommer til Jesus slik som vi er fordi Jesus fremdeles elsker oss.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å våkn opp da og ta imot
Jesu nådebud:
Full forlatelse, evig liv,
Salighet hos Gud.
Ja, forlik deg i dag med Gud,
Han elsker jo oss alle!
Må vi tro hans kjærlighet
Og i hans armer falle!

Leif Haugen. Bergen, 2. februar 2012

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Sangen på Lina Sandell-bloggen
Om Lina Sandell på svenske Wikipedia

Dette innlegget ble publisert i Generelt. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Er det øde og mørkt og kaldt

  1. Anne-Karene Vederhus sier:

    Hei. Eg set og arbeider med opplegg for vår neste salme/sangkveld i kyrkja mot slutten av februar, og tema skal være Lina Sandell. Ser du har mykje stoff om henne og då har du kanskje noko om korleis dei forskjellige sangane har vorte til, i kva høve dei vart skrivne–. Kan du tenkje deg å sende over noko av det du har samla? Det er så endelaust mange sangar, og så godt innhald i alle. Takknemlig for svar.
    Mvh Anne -Karene Vederhus, 6750 Stadlandet

  2. leifhaugenleifhaugen sier:

    Hei.

    Takk for at du leser bloggen min. Jeg skal svare deg i en egen mail.

    1. Ingen er så trygg i fare (flere «teorier, les nettsiden)

    - Sveriges åndelige nasjonalsang
    - Noen hevvder den har bakgrunn i farens død (men årstallet er feil)
    - Barnekåret i Gud
    - Trolig skrevet i det store asketreet på prestegården

    2. Blott en dag (mye stoff, les nettsiden)

    - Bakgrunn i historien om klokken og pendelen.

    3. Er det sant at Jesus er min broder (les nettsiden)

    – Barnekåret i Gud

    4. Du ømme faderhjerte som våker over meg (mye stoff, les nettsiden)

    - Trolig bakgrunn i farens drukningsulykke

    5. Der oppe ingen død skal være (les nettsiden)

    - Min oversettelse
    – En gripende historie om lille Sara

    6. O Jesus, ditt navn er et feste i nøden (les nettsiden)

    - Delvis selvbiografisk

    7. Bred dina vida vingar (les nettsiden):

    - Kveldssalme
    - Originalt stoff om vingemotivet

    mvh
    Leif Haugen

  3. leifhaugenleifhaugen sier:

    Hei.

    litt mer …

    1. Blott en dag:

    Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: “Som din dag, så skall din kraft ock vara” er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: “As thy days, so shall thy strength be.” Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: “Din ålder, vare som din ungdom” og “Ock efter dina dagar, skull din makt vara.” Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: “Som dine dager er, skal din styrke være.” 5. Mos 33, 25

    P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen “Blott en dag” også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: “Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.” I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: “Vi får ta en dag om gangen.”

    2. Jag kan icke räkna dem alla:

    - På norsk som Eg kan ikkje telja dei alle (Bjerkrheim)
    - Bakgrunn i historien om regnebrettet

    Salmen ble første gang publisert i Barnens bilderbok sammen med et bilde som viser to barn som regner på en tavle. Oscar Lövgren forteller historien bak salmen tilblivelse. Lina Sandell skulle en dag skrive en tekst til en bilde. Dette fremstilte en jente som satt og gråt over en tavle som var full av tall. Men Lina Sandell følte seg ikke inspirert av bildet hun så. Gang på gang skrev hun ned ordene ”Jag kan icke rakna dem alla”, men lenger kom hun ikke. Det var tydelig at jenten ikke kunne telle alle tallene sine og at det var derfor hun gråt. Men hvordan Lina Sandell skulle klare å forme poesi ut fra denne situasjonen, se det var et uløst spørsmål.

    Men plutselig slo det en ny tanke ned i Lina Sandell. Det er ikke alltid en har grunn til å gråte over det en ikke kan telle. Av og til kan det tvert imot være noe en kan få lov til å fryde seg over. I undring ser hun på himmelens talløse stjerner. Og tanken går videre til Guds uendelige kjærlighet og alle hans gode gaver. Det er umulig å telle alle Guds velgjerninger mot oss mennesker. Ordene formet seg til en vakker sang som Albert Lindström senere satte melodi til i 1889.

    mvh
    Leif Haugen