Sandell-bloggen til Leif Haugen

Ingen er så trygg i fare.

Sangen handler om Guds barns trygghet og er av de tidligste og mest kjente sangene til Lina Sandell. I følge Anne Marie Riiber er den ofte blitt kalt for Sveriges åndelige nasjonalsang. Originaltittelen er Tryggare kan ingen vara, men Lina Sandell har hele sitt liv kalt den for Guds barns trygghet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 487 med fem strofer. På nynorsk står den som nummer 488 med tittelen Ingen er så trygg på ferda. Salmen er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1927.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

“Tryggare kan ingen vara er den eldste av alle Lina Sandell-salmene som er bevart og fortsatt synges i dag”, skriver Per Harling i sin bok. Trolig ble den skrevet omkring 1850, da Lina Sandell var i slutten av tenårene. Det foreligger to tidlige manuskripter til sangen oppbevart på Lund universitetsbibliotek med en litt annen svensk tekst enn den vi har i dag, men den første offisielle publiseringen av sangen er fra Andeliga Daggdroppar. Sangen ble publisert anonymt. Denne diktsamlingen ble gitt ut i 1855, men Lina Sandell hadde debutert som dikter allerede i 1853 med Vårblommor. Hun var da 21 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Noen har hevdet at Tryggare kan ingen vara ble skrevet etter at faren til Lina Sandell druknet. Denne teorien støttes av bl. a. av Cyberhymnal. Denne hendelsen gikk sterkt inn på henne, men vi har ikke noe belegg for å si at den virket noe inn på sangen. Faren døde i 1858 og sangen hadde stort sett funnet sin endelige form allerede i 1855. Riktignok ble den redigert en gang senere, men det var så sent som i 1873.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blandt venner,
sine barns bekymring kjenner.

“Det var Fredrik Engelke som sørget for den endelige versjonen (av) Guds lilla barnaskara da sangen ble trykt i Lofsånger och andeliga wisor i 1873″ (Per Harling). I boken sin skriver han også at Engelke endret Linas linjer i det tredje verset. Der originalen hadde: Ty han älskar sina vänner, och de sinas nöd han känner, skrev Fredrik Engelke i stedet: Han vår vän för andra vänner, sina barns bekymmer känner.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.

Lina Sandell gikk merkelig nok med på disse forandringene. Det er også Engelke som satte et så tydelig fokus på barna i denne salmen. Trolig var ikke Tryggare kan ingen vara myntet spesielt på barna. Lina Sandell tenkte nok snarere på barnekåret i Gud, skriver Per Harling. På norsk heter sangen Ingen er så trygg i fare. I versjonen med seks vers, så er vers fire skrevet av Engelke:

Våre hodehår han teller,
hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder,
midt i sorgen han oss gleder.

På svensk ser verset slik ut:

Se Han räknar håren alla,
Som från deras huvud falla,
Han oss föder och oss kläder,
Under sorgen Han oss gläder.

Det var også Fredrik Engelke som foreslo å bytte ut de krisnas lilla skara med Guds lilla barnaskara i det første verset av sangen. Endringen ble godkjent av Lina Sandell. Den fikk da den versjonen som vi kjenner i dag:

Tryggare kan ingen vara,
Än Guds lilla barnaskara,
Stjärnan ej på himlafästet,
Fågeln ej i kända nästet.

I norsk i oversettelse fra 1873 ble oversettelsen slik, korrigert ut fra gjeldende rettskrivning: “Ingen er så trygg i fare / som Guds lille barneskare / fuglen ei i skjul bak løvet / stjernen ei høyt over støvet.” På denne måten får sangen mer et preg av at den også passer for barn. Selv er jeg veldig glad i dette verset og jeg synger det hver kveld sammen med min sønn når vi skal gå til ro. Ingen er så trygg i fare er også en våre vanligste dåpssalmer i kirken.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? For det første så tror jeg at salmen mer appellerer til barn i den norske oversettelsen enn i den svenske originalen. Teksten er noe lettere på norsk. Og trolig er feil betoning på de fire første stavelsene i originalen, årsak til at salmen på folkemunne i Sverige fikk navnet trygga räkan med bakgrunn i teksten trygga-ra-kan. På norsk er også “Herren sina trogna vårdar / Uti Sions helga gårder” byttet ut med “Herren selv vil sine berge / Han er deres skjold og verge” som er lettere å forstå for barn.

Men ellers er det jo naturmotivet sammen med Guds barns trygghet slik som det mange steder er skildret i Bibelen, ikke minst i Salme 23, som er det sentrale i Tryggare kan ingen vara. Det er trolig herfra også at linjene För Hans vilja måste alla/Fiender till jorden falla er hentet fra.

Men tradisjonen vil ha det til at Lina satt oppe i et asketre på prestegården i Fröderyd da hun skrev denne sangen. Faren kalte det for Yggrasil etter verdenstreet i norrøn mytologi. Men Lina søkte ofte tilflukt hit og det er tydelig at Ingen er så trygg i fare er skrevet ut fra en sterk naturopplevelse. Hun har også skrevet et langt dikt på rundt 20 vers om dette treet. Tittelen er Den gamla asken og Oscar Lövgren mener det er en sammenheng mellom dette diktet som er skrevet i 1846 og sangen Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell skriver om fuglen i redet og om stjernene på himmelhvelvingen.

Naturen var et gjennomgående og sentralt motiv i Lina Sandells tidlige diktning. Hun lot seg inspirere av skaperverket og hun så Guds finger og hans allmakt i naturen. Det er trygt og godt å få høre Herren til. Gud er god: “Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver.”

Men Lina Sandell er også et barn av sin tid. Da ulykken rammet henne i farens tragiske død i 1858, så hun på det som en Guds gjerning. Lina var med faren på båtreisen over Vätteren og var selv øyenvitne til hendelsen. “Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden”, skriver hun. Det er altså slik at hun snarere tolket tragedien ut fra sangen, enn at tragedien var opphav til sangen.

Og så er bønnen alltid sentral hos Lina Sandell. Det hadde hun lært hjemme. Både morgen og kveld ble innledet med bønn og bibellesing i prestegården. Kvelden før ulykken hadde Lina og faren lest fra Salme 77, 20: “Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.” Lina undret seg over at de fikk et slikt ord om storm og bølger da dagen hadde vært så deilig og fredfull. Faren svarte: “Det kan være annerledes om morgenen enn det synes om kvelden.” Og slik gikk det. Neste morgen ble faren slukt av Vätternes bølger.

Astri Valen-Sendstad har tatt med i boken sin noen ord som Lina Sandell senere skrev i et brev til en venn. Vi siterer:

“Han var lykkelig, men jeg… Først kunne jeg ikke fatte hva som som hadde skjedd da jeg så far falle overbord. Men da dette ble klart for meg, ble jeg grepet av en usigelig smerte og angst. Jeg kunne ikke si ett ord, ikke felle en tåre; jeg var som følelsesløs og lammet. Men da sa en deltagende kristen: Det er Herren! Det er Jesus som har gjort dette! Og ved det dyre Jesus-navnet kom følelser og liv tilbake. Jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be; ja, til slutt kunne jeg til og med takke for dette. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!”

Vi har nok noe å lære her. Vel trodde de før mer på skjebnen enn vi gjør i dag: “Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si det mer.” Men de hvilte i dette også: “Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet.” Derfor kunne Lina Sandell midt i ulykken takke og be. Hennes far hadde nådd frem til målet. Faren ble funnet av noen fiskere noen dager senere. Han ble ført til Fröderyd og begravet der. Men det var bare legemet. Han var flyttet hjem, hjem til Herren. Vi kan ane litt av himmelmotivet hos Lina Sandell i siste strofen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva han tar, og hva han giver,
samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.

Lina Sandell døde i 1903, 71 år gammel. Hennes siste ord var: “Nu all sorg jag kastar, som min själ belastar – Jesus uppå dig!” På hennes gravstein på Solna kirkegård i Stockholm står hennes egne ord:

Tryggare kan ingen vara
än Guds lilla barnaskara.

Vi siterer innledningen til siste kapittel i Oscar Lövgren sin bok: “Det var alltid en levende sannhet for Lina Sandell, det hun har sunget i en av sine mest kjente sanger: Jag är en gjäst och främling. Og alltid var hun beredt til å bryte opp fra jordens liv. Mange ganger og på mange vis gav hun uttrykk for sin lengsel etter å flytte hjem. Hjemmet i himmelen var for henne en like stor realitet som hjemmet her på jorden.” Et bedre skussmål enn dette, kan ikke noe menneske her på denne jorden få.

Leif Haugen, Bergen 2. desember 2011

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Blott en dag.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1865. I Norsk Salmebok finner vi salmen som nummer 490 med tre strofer. Her står den oppført i svensk originaltekst, mens den i Sangboken (1983) er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim. Sammen med Ingen er så trygg i fare og Bred dina vida vingar utgjør den de mest kjente og kjære av Lina Sandell sine salmer.

Blott en dag ble første gang publisert i kalenderen Korsblomman. Første utgaven av dette bladet var i 1865. Lina Sandell redigerte Korsblomman i hele 37 år av sitt liv og hun nedla en betydelig innsats i dette arbeidet. Bladet var på ca 70 sider og hver årgang bestod av velskrevne biografiske skisser og nyskrevne sanger fra Lina Sandells hånd. Hun var redaktør av Korsblomman helt frem til julen 1902. Lina Sandell døde sommeren 1903. Oscar Lövgren regner Korsblomman som Lina Sandells mest betydningsfulle litterære verk sammen med salmene hennes.

Blott en dag har en bestemt forhistorie. Salmen var Lina Sandells sluttkommentar til en fortelling om et gammelt veggur som plutselig stoppet. Uret finnes i dag utstilt i Sandell-museet ved Fröderyd prestegård hvor Lina Sandell vokste opp. Urskiven i fortellingen, foretok en grundig undersøkelse av hva som feilet klokken, og kom frem til at det var pendelen sin skyld. Pendelen streiket og forsvarte seg med at den ikke orket mer. Den hadde regnet ut at den i løpet av et døgn måtte svinge frem og tilbake hele 86.400 ganger og det ble for slitsomt.

Urskiven foreslo at pendelen skulle prøve å svinge frem og tilbake 6 ganger. Men etter dette forsøket forklarte pendelen at det ikke var seks eller seksti ganger den gruet seg for, men seks millioner ganger. Urskiven kom da frem til den konklusjonen at det ikke var arbeidet i seg selv som forårsaket denne uroen, men snarere bekymringen for arbeidet. Klok som den var, foreslo den at pendelen ikke skulle tenke så mye på de millioner av ganger den måtte pendle. Vi siterer:

“Det kreves ikke mer av deg enn at du tar en sving om gangen. Og hvor ofte du enn må gå samme vei frem og tilbake, vil du alltid få et øyeblikk hver gang.”

Pendelen lyttet oppmerksom på urskivens resonnement og etter en stund tok den så på nytt fatt med sitt tålmodige arbeid igjen. Vi siterer de to første verselinjene i salmen slik de forelå i 1865:

“En dag, ett ögonblick i sänder,
Vad tröst evad som kommer på!”

Noen vil kanskje legge merke til at disse verselinjene har en mindre stavelse i hver linje enn slik vi synger salmen i dag. Lina Sandell har selv en kommentar til fortellingen om pendelen og urskiven: “Det er dåraktig å la det nåværende øyeblikket tynges av det fremtidige. Vi behøve ikke gå gjennom mer enn en dag, en time om gangen, og for hver dag får vi ny nåde, ny kraft og ny hjelp.”

Oscar Ahnfelt ville sette melodi til salmen og han mente den ble lettere å synge med en stavelse til i hver linje. Lina Sandell aksepterte dette og 1872-versjonen ble da slik som vi har den i dag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: “Som din dag, så skall din kraft ock vara” er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: “As thy days, so shall thy strength be.” Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: “Din ålder, vare som din ungdom” og “Ock efter dina dagar, skull din makt vara.” Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: “Som dine dager er, skal din styrke være.” 5. Mos 33, 25.

Vi siterer strofe to (NoS):

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
“Som din dag, så skall din kraft ock vara,”
detta löfte gav han mig.

Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hun hadde også studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere oversettelser av Bibelen. Her var hun langt forut for sin tid.

Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen foretningsmann. Det skulle ikke en embetsdatter gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer.

Også på et annet felt er Lina Sandell i utakt med sin samtid. Hun bruker morsbilder for å beskrive Guds vesen. Det var det mange som ikke likte. I Oscar Ahnfelts “Andlige Sånger” fra 1872, er “modershjärta” forsvunnet og erstattet med “faders hjärta.” Opprinnelig het det: “Han, som har mer än modershjärta.” I 1872 er dett byttet ut til: “Han, som bär för mig en faders hjärta.” “Modershjärta” ble “sensurert”. Men i herrnhutisk kristendomsforståelse, var bruk av morsbe-grepet helt vanlig. Og vi finner det også i Bibelen i sangene om herrens lidende tjener:

“Kan en kvinne glemme sitt diende barn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.”

Lina Sandell var på trygg bibelsk grunn. Men Per Harling sier i sin bok at Lina Sandell selv trolig har byttet ut “modershjärta” med “faders hjärta.” Hun har kanskje sine grunner for å gjøre det og det kan være at Oscar Ahnfelt også hadde sagt at folk flest helst assosierer Gud med en far og ikke en mor.

Hva har så salmen å si oss i dag?

Den er først og fremst en fortrøstningssalme. Salmen forteller om Guds omsorg for oss mennesker. Men det er en meget smertefull erfaring for Lina Sandell. Hun har lært det gjennom mye lidelse. Fire i hennes nærmeste familie er allerede døde. Faren hennes omkom i en tragisk drukningsulykke og to år etter det dør også moren.

Lina var spesielt knyttet til faren og han hadde vært både hennes lærer, rådgiver og sjelesørger. Nå er han borte og savnet kjennes ekstra sterkt i og med at han forsvinner rett foran øynene på henne. Faren stod på dekk og bad Lina komme opp til ham. Idet han skal ta hennes hånd, kommer en kraftig sjø og faren forsvinner i bølgene.

Men også de to eldste søstrene er borte. Charlotte døde i 1859, bare 36 år gammel. Og Christina døde i 1863, 44 år gammel. Begge døde av tuberkulose, eller tærings som de kalte det på denne tiden. Lina Sandell hadde sittet ved tre dødsleier og hadde vært sterkt involvert i pleie og omsorg. Likevel ble ikke Lina Sandell bitter. Hun hadde funnet trøst i Guds Ord. Og Lina Sandell kjente sin Bibel. Hun siterte ofte fra den i sine sanger. Vi siterer fra Matt 6,34: “Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.”

Vi får bare en dag om gangen. Det hadde Lina Sandell lært. Hun hadde vært syk fra hun var et lite barn og få trodde hun kom til å leve opp. Tidlig fikk hun diagnosen “nervefeber” som gav henne lange sykeleier. Hun var plaget med smerter i brystet, feber, kramper og kraftløshet. Og det var i perioder veldig tungt å puste. Dette slet hun med hele sitt liv.

P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen “Blott en dag” også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: “Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.” I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: “Vi får ta en dag om gangen.”

“Blott en dag” er blitt tittelen på Per Harlings bok om Lina Sandell i norsk oversettelse. På svensk er originaltittelen “Ett ögonblick i sänder.” Det hadde Lina Sandell fått erfart i sitt liv: “Som din dag, så skal din styrke være.” Verset stod ikke i 1930-utgaven av den norske Bibelen. Der het det: “Og din hvile så lang som dine dager!” Verset er ikke streket under i min fars Bibel. Men han kunne sangen til Lina Sandell: “Som din dag, så skal din styrke være.” Derimot var 5. Mos 33, 27 streket under: “En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.” “Som folkets teologi, er dets sanger”, heter det. Dette gjelder i høyeste grad Lina Sandell. Salmene hennes har vært med å prege mange generasjoner av kristne. Salmen Blott en dag er også en av våre mest benyttede begravelsessanger.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Både bønnen og det himmelske hjemland er sentrale tema i Lina Sandells sanger. Blott en dag er ikke heller ikke noe unntak fra dette.

Leif Haugen. Bergen, 3. november 2011

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)

Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Blott en dag på Cyberhymnal
Blott en dag på Wikipedia

Er det sant at Jesus er min broder.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1863 og publisert i mai-nummeret av Pietisten. Og i juni 1863 ble den republisert med melodi skrevet av Oscar Ahnfelt og trykket i hans syvende hefte av Andelige Sånger.

Vi siterer strofe en:

Er det sant at Jesus er min broder
og at himlens arv meg hører til?
Å, så bort med alle tårefloder,
bort med alt som enn meg engste vil!

Både tittel og innhold virket nok litt fremmed på Lina Sandells samtid. Det er noe nytt og overraskende. Og trolig var det ikke så vanlig å snakke om Jesus som en bror i Sverige rundt midten av 1800-tallet. Men det finnes en liten parallell til dette hos Maja Lisa Söderlund.

Vi siterer strofe to:

Gud min broder – under over under!
Å, hva større er vel sagt på jord!
Skjønt jeg ei kan tro det alle stunder.
Det er dog hans eget sanne ord.

Hun var født i Frostkåge i 1794 og ble omvendt til Gud en gang rundt 1820, kan vi lese i svenske Kristnet. Den kjente svenske vekkelsesforkynneren C. O. Rosenius hadde mye kontakt med henne. Han ble kjent med henne sommeren 1834 og de skulle brevskrive med hverandre i mange år. Ett av hennes råd var dette:

“Nu är ej annat övrigt än leve Stor-Brodren till behag. Och då detta livet blir mörkt, tungt och tråkigt, glöm icke det saliga hoppet. -Begynn lyfta ögon mot skyn- Stor-Brodren är i antågande- Se Han kommer!”

Ja, vi gjør vel i å feste blikket på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Men det overraskende er, at Maja Lisa Söderlund kalte Jesus for storebror. Lina Sandell har neppe truffet henne. Maja Lisa døde allerede i 1851. Men Rosenius hadde møtt henne. Hun lærte ham å feste blikket på det vesentlige. Og “Rosenius sa under sine siste år at ingen har betydd mer for hans åndelige utvikling enn Maja Lisa (Kristnet).

Vi siterer strofe tre:

Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville,
er dog saken alltid like sann.
Ei i tvil jeg vil min fred forspille,
for min Jesus aldri lyve kan.

En annen kristen personlighet som også Rosenius hadde kontakt med, var George Scott. Rosenius ble kjent med ham noe senere, i 1839. Bakgrunnen var at Rosenius var kommet i store anfektelser. Han tvilte på om Bibelen virkelig var Guds Ord. Scott ga ham det rådet at han skulle skrive ned alt som taler mot og alt det som taler for at Bibelen er Guds Ord. Tre dager senere sier Rosenius at han var fullstendig overbevist om at Bibelen er Guds Ord. Rosenius flyttet til Sockholm i 1840 for å begynne på et samarbeid med Sott. Det var Scott som hadde startet opp med å utgi Pietisten i 1841. Scott var hovedredaktør og Rosenius var hans medarbeider. I 1842 reiste Scott tilbake til England og Rosenius overtok Pietisten. Og dette var et blad som Lina Sandell senere skulle bli en flittig leser av.

Sangen Er det sant at Jesus er min broder ble nettopp utgitt første gang i Rosenius-tidsskriftet Pietisten. Det ble trykket i bladet i tilknytning til en lengre utleggelse av Rom 8, 17-18. Det var et kjært tema hos Rosenius om Guds barn. Er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger. I sangen gjør Lina Sandell seg til talerør og fortolker av Rosenius sin teologi:

Vi siterer strofe fire:

Han har sagt: Min Fader – eders fader,
han har sagt: Min Gud – og eders Gud.
Mon seg større fryd vel tenke lader
enn at også jeg fikk sådant bud?

Og dette var ikke selvfølgelig i 1863. Kvinner fikk ikke arverett i Sverige før i 1842, skriver Per Harling i sin bok. Og i Norge gikk det enda lengre tid. Før 1854 arvet kvinner bare halvparten av det deres brødre arvet etter foreldrene. Men sangen fremhever nettopp dette med arven, den himmelske arven.

Det var nok av sorg for Lina Sandell i denne tiden. Den andre av hennes søstrer døde i tuberkulose i 1863. Og i et brev i 1863 skriver hun sitert etter Harling:

“Det er forunderlig hvor mye sykdom som det er her for tiden; vi hører nesten daglig om plutselige dødsfall. Det sies at legene er like opptatt som under koleratider… For en merkelig hjemsøkelsestid.”

Også Lina var i dødens forgård dette året. Hun er trolig såvidt kommet seg gjennom egen tung sykdom da hun skrev sangen: “Et døgn trodde jeg at jeg var døden nær, og at det var jeg som sto ved inngangen til den mørke dal,” skriver hun i brevet (Harling). Men Gud hadde andre planer. Hun hadde enda 40 år igjen av sitt liv.

Men det var ikke bare nytt at kvinner hadde fått sin arverett. Det hadde også vært forbudt å samles til religiøse møter utenom kirken. Sangevangelisten Oscar Ahnfelt hadde fartet land og strand med sin gitar og Bibel og sunget og preket om Herren. Det ble sendt klager på ham og de var nådd like til kongen på slottet i Stockholm.

Ahnfelt måtte foretrede for selveste kong Karl XV og forklare seg. Det var ikke mye tid å gjøre det på, men han ba Lina Sandell å skrive en sang. Han satte selv melodi til sangen og med den gikk han til slottet. I Ingolf Kvammens oversettelse fra 1945 lyder det slik:

Kvem bankar så varleg i kveldsstille fred
på ditt hjarta?
Kvem kjem med sin lækjedom nådig her ned
for hugverk i nettene svarte?

Kongen ble tydelig dypt rørt da han hadde hørt Ahnfelts sang. Saken var klar og kongen la til:

“Du får synge og spille så mye du vil i begge mine riker!” (Norge og Sverige)

Konventikkelplakaten (forbud mot religiøse sammenkomster) ble opphevdet i 1858. Det var en ny tid: Arven var fri, nåden var fri og forsamlingen om Guds Ord var fri. En kunne fritt komme sammen å vitne og synge om det en hadde opplevd sammen med Herren. “Ingen kan synge om den frie nåden som Lina Sandell,” har C. O.Rosenius uttalt (Anne Marie Riiber). Midt i vår jordiske fattigdom, er vi rike. Det setter meg i samme stilling som Jesus.

Vi siterer strofe fem:

Å, det broderskap, se det forjetter
mer enn alt hva her man nevne kan,
for ved Jesu side det meg setter,
gir meg rett til samme arv som han.

Fattig i meg selv, men rik i Gud. Lina Sandells bønnesalme fra 1863 om Guds barns nådekår er like aktuell i dag som for vel 150 år siden. Om dette vitner også Peter i 1. Pet 1, 3 – 4:

“Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere.”

Vi siterer strofe seks:

Samme arv der opp i det høye,
samme himmel, samme Gud og far,
Herre, Herre, åpne blott mitt øye
for de skatter jeg i sannhet har!

Leif Haugen. Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Bibelen (2005-utg)
Sangboken (1962)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønnvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Är det sant att Jesus är min broder (Wikisource)

Du ømme faderhjerte som våker over meg.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1859. Vi finner den i Sangboken som nummer 305 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den ble oversatt til norsk første gang i 1878 av Marius Giverholt og senere modernisert av Trygve Bjerkreim i 1979. Originaltittelen er Du ömma fadershjärta, som vakar över mig.

Vi siterer strofe en:

Du ømme faderhjerte som våker over meg.
Å, kunne jeg deg elske og alltid love deg!
Du verner meg så trofast for alle skjulte garn,
og gjemmer under vingen
ditt engstelige barn.

Lina Sandell’s ble født i Småland i det sydlige Sverige i 1832 og hennes fulle navn er Carolina Vilhelmina Sandell. Hun ble gift Berg og kom til å bo i Stockholm resten av sitt liv etter dette. Men hun hadde overtatt redaktørarbeidet for Evangeliska Fosterlans-Stiftelsens (EFS) pubikasjoner allerede i 1861. Og hun fortsatte å skrive sanger, ikke minst for søndagskolen. Fra 1889 var hun redaktør også for EFS oppbyggelses-tidskrift “Barnens vän.”

Vi siterer strofe to:

Du føder og du kleder og vokter meg så vel.
Og sørger alle dager for legeme og sjel.
Jeg ble nok snart forkommen om du ei gjorde så.
Å, kunne jeg deg elske,
mer av din fylde få!

Lina Sandell var datter av den svenske presten Jonas Sandell. En dag i 1858 fulgte hun sin far på en båttur over innsjøen Vätterrn til Göteborg. Faren falt over bord under overfarten og døde i denne ulykken. Lina var forskrekket vitne til det hele. Men tragedien har vært med å inspirere henne til å skrive salmer.

Vi siterer strofe tre:

Lær meg et lydig hjerte, å alltid gi deg rett!
La dine bud bli kjære, din byrde god og lett!
Og når en fare truer, når nød forferder meg,
la meg i barnlig tillit
da alltid fly til deg!

Lina Sandell samlet sine mest kjente sanger i et 3-bindsverk. I samlingen hadde hun tatt med ca 650 salmer og sanger. Hun er kjent som Sveriges Fanny Crosby. I 1867 giftet hun seg med en kjøpmann fra Stockholm ved navn C. O. Berg. Men hun fortsatte med å skrive sanger. Og hymnene hennes ble signert med L. S. også etter at hun var gift. Men Lina Sandell’s liv var også fullt av tragedier. Hennes far druknet i Vättern da hun var 26 år gammel. To år senere døde hennes mor. Hennes eneste barn døde under fødselen. Og i 1892 fikk hun tyfoidfeber. Lina Sandell-Berg døde i 1903.

Vi siterer strofe fire:

Ditt faderhjerte banker av bare kjærlighet.
Du kjenner til min smerte, og all min nød du vet.
Om natten og om dagen, ditt øye åpent står.
Din faderhånd seg strekker
så langt som himlen når.

Leif Haugen. Bergen, 22. september 2011

Kilder:

Sangboken (1983)

Lina Sandell på Salmebloggen til Leif Haugen